“Speaker reactions to grammatical errors as a result from cross linguistic influence”

Denne studien utforsker sensitivitet for et utvalg av grammatiske feil i engelsk språk. Utvalget av grammatiske feil undersøkt i studien er forankret i «cross linguistic influence/transfer» teori og kan forutses av avstanden mellom første (norsk) og andrespråk (engelsk). Studien fokuserer på syntaksfeil (plassering av adverb), morfologifeil (manglende tempus markering) og syntaks-morfologi feil (samsvarsfeil). Sensitivitet for disse feilene ble målt i en spørreundersøkelse basert på akseptabilitetsvurderinger på tvers av tre grupper. Gruppene var delt inn på bakgrunn av førstespråk, språklig nivå og metalingvistisk bevissthet. Gruppe 1 besto var en «lavere andrespråks kompetanse gruppe» (N=48) og besto av elever på første året i videregående skole. Gruppe 2 var en «høyere andrespråks kompetanse gruppe» (N=32) og besto av studenter som studerte engelsk på bachelor og masternivå på universitetet. Gruppe 3 var en kontrollgruppe som besto av morsmåltalere av engelsk med britisk og amerikansk bakgrunn (N=34). Deltakerne ble presentert for et utvalg av 60 setninger, hvor 30 av dem inneholdt de tre grammatiske feilene som var av interesse for studien og 30 var grammatisk korrekte kontrollsetninger for feilene. Resultatene viste at morsmåltalerne var mindre sensitive til feil på adverb plassering i deklarative setninger enn begge andrespråkgruppene. I tillegg viste «høyere andrespråks kompetanse gruppen» seg å være mer sensitiv til feilene undersøkt i denne studien enn morsmåltalergruppen og «lavere ferdighetsgruppen». Konklusjonene basert på resultatene foreslår at både nærhet (proximity) og avstand (distance) mellom første- og andrespråk kan påvirke språktilegnelsesprosessen. Nærhet (proximity) kan støtte språkbrukeren ved å bruke eksisterende grammatisk kunnskap fra førstespråket i andrespråket, mens avstand (distance) lar brukere med høyere metalingvistisk bevissthet observere og bruke forskjeller mellom første- og andrespråk i tilegnelsesprosessen. Resultatene viser også en statistisk signifikant forskjell i sensitivitet på manglende tempusmarkering mellom regulære og irregulære verb for andrespråkgruppene, men ikke for morsmåltalergruppen